{"id":381,"date":"2023-01-26T12:45:23","date_gmt":"2023-01-26T12:45:23","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.sh.se\/biologiskt_kulturarv\/?page_id=381"},"modified":"2023-02-03T14:03:44","modified_gmt":"2023-02-03T14:03:44","slug":"vad-ar-biologiskt-kulturarv","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.sh.se\/biologiskt_kulturarv\/begrepp\/vad-ar-biologiskt-kulturarv\/","title":{"rendered":"Vad \u00e4r biologiskt kulturarv?"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Biologiskt kulturarv eller biologiska kulturminnen \u00e4r \u201dlevande sp\u00e5r\u201d i landskapet. Biologiskt kulturarv inkluderar kulturpr\u00e4glade arter och naturtyper som vittnar om m\u00e4nniskans anv\u00e4ndning av landskapet och naturresurserna och som kr\u00e4ver att h\u00e4vden uppr\u00e4tth\u00e5lls. Begreppet anv\u00e4nds lite olika i Sverige och i Norge: <\/p>\n\n\n\n

Riksantikvarie\u00e4mbetet i Sverige beskriver \u201dbiologiskt kulturarv\u201d s\u00e5 h\u00e4r: <\/p>\n\n\n\n

\u201dNatur som ber\u00e4ttar om kultur. Det utg\u00f6rs av ekosystem, naturtyper och arter som uppst\u00e5tt, utvecklats, eller gynnas genom m\u00e4nniskans nyttjande av landskapet och vars l\u00e5ngsiktiga fortlevnad f\u00f6ruts\u00e4tter eller p\u00e5verkas positivt av brukande och sk\u00f6tsel\u201d (<\/em>https:\/\/www.raa.se\/kulturarv\/landskap\/biologiskt-kulturarv\/<\/em><\/a>) <\/em> <\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet och Riksantikvaren i Norge (2015) definierar \u201dbiologiska kulturminnen\u201d eller \u201dkulturpr\u00e4glad biologi\u201d enligt f\u00f6ljande: <\/p>\n\n\n\n

\u201dKulturbetingete naturtyper som sl\u00e5ttemark, beitemark, kystlynghei og h\u00f8stingsskog og gamle bevaringsverdige husdyrraser har verdi b\u00e5de for kulturhistorie og naturmangfold\u201d (<\/em>https:\/\/www.miljodirektoratet.no\/globalassets\/publikasjoner\/M420\/M420.pdf<\/em><\/a>) <\/em> <\/p>\n\n\n\n

De halvnaturliga eller kulturpr\u00e4glade naturtyperna \u00e4r allts\u00e5 naturtyper som under l\u00e5ng tid har p\u00e5verkats av m\u00e4nsklig aktivitet, s\u00e5som sl\u00e5tter, br\u00e4nning, bete och l\u00f6vt\u00e4kt. De flesta arterna i de kulturpr\u00e4glade naturtyperna \u00e4r viltf\u00f6rekommande i regionen, men artssammans\u00e4ttningen i dessa \u00e4r beroende p\u00e5 att m\u00e4nniskans och husdjurens p\u00e5verkan forts\u00e4tter.  <\/p>\n\n\n\n

Vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 hvilke kulturbetinga naturtyper vi finner i det svenske og norske seterlandskapet. I seterlandskapet finner vi sl\u00e5ttemarker b\u00e5de p\u00e5 de gamle setervollene og som utsl\u00e5tter eller myrsl\u00e5tter. Setervollene fikk tilf\u00f8rt gj\u00f8dsel fra fj\u00f8set s\u00e5 disse var frodige og kunne sl\u00e5s hvert \u00e5r. Utsl\u00e5ttene eller myrsl\u00e5ttene var magrere og fikk gjerne hvile ett eller noen \u00e5r mellom sl\u00e5ttene. Sl\u00e5ttemark er den kulturbetinga naturtypen med h\u00f8yest artsmangfold, og under like \u00f8kologiske forhold vil sl\u00e5ttemarkene v\u00e6re mer artsrike enn det beitemarkene er. I Norge er sl\u00e5ttemark n\u00e5 en kritisk truet naturtype, i all hovedsak fordi sl\u00e5tt som hevdform har forsvunnet (https:\/\/www.artsdatabanken.no\/Pages\/259194\/Semi-naturlig<\/a>). Sl\u00e5ttemarker der ogs\u00e5 lauvet ble h\u00f8stet kalles lauvenger, og disse krever at b\u00e5de tresjiktet og feltsjiktet holdes i god hevd. Lauvenger med innslag av styvet alm (Ulmus glabra<\/em>) finner man for eksempel i tilknytning til seterlandskapet p\u00e5 vestkysten av Norge. I Sverige er situasjonen for sl\u00e5ttemarker, lauvenger.  <\/p>\n\n\n\n

Anvendelsen av skogs- og fjellbeitene i tilknytning til seterbruket har v\u00e6rt sv\u00e6rt omfattende, og store arealer kan enda defineres som semi-naturlig eng. I Sverige foregikk setringen og beitingen for det meste i skogen, mens mye av seterbruket i Norge foregikk i fjellet. Men ogs\u00e5 i Norge var det seterbruk b\u00e5de i skogstraktene og ute p\u00e5 \u00f8yen langs kysten. Ved setrene var det gjerne et stort uttak av ved og i tillegg  <\/s>et godt beitetrykk. I fjellet i Norge finner vi derfor store arealer med kulturbetinget boreal hei (\u00e5pen naturtype som domineres av lyng og dvergbusker). Siden beitetrykket har blitt lavere og uttaket av ved s\u00e5 og si har opph\u00f8rt, gror disse arealene opp mot h\u00f8yfjellet n\u00e5 sterkt igjen.  <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8dlistestatus <\/strong>f<\/strong>or <\/strong>kulturbetinga <\/strong>naturtyper<\/strong> i <\/strong>det norske <\/strong>seterlandskapet<\/strong>:<\/strong> <\/strong> <\/p>\n\n\n\n